Mamma i Arbeid.blogg.no

Så var det allerede helg igjen. Det var godt å kunne si det i ettermiddag. Helga har igjen fått en annen betydning. Da jeg var hjemme, hadde liksom ikke helga den samme verdien. Dagene ble så like. Ikke at det gjorde noe, det var en fantastisk tid. Spesielt den tiden da Sigmund var sykemeldt, da gikk virkelig hverdag og helg for det samme.

Kort oppsummert har det vært ei flott uke. Jeg begynner å komme inn i jobben, og den følelsen jeg hadde den første uken har godt over. I hodet mitt var det akkurat som om jeg skulle jobbe bare en liten periode og så være hjemme med Louise igjen. Dette har som sagt godt over, og jeg stortrives i arbeid. Tiden fra jeg er hjemme til Louise er i seng er litt for kort. Men jeg blir mer og mer vant til det og det hjelper utrolig mye at hun har sluttet å sove ettermiddagskvilen sin.

Sigmund ser ut til å trives hjemme. Han har brukt en del tid på Louise sitt rom, som nå begynner å bli ferdig. Der har han så langt hel sparklet og malt veggene helt lyse, samme farge er også skap malt i. Vinduskarm er malt hvit. Han har lagt elektrisk gulvvarme og laminat. Her var egentlig planen å legge rosa gulvbelegg, men nå ser det ut til å være vanskelig å oppdrive. Riktignok hadde han funnet et på Brødrene Ek med masse blomster på, men jeg syntes det ble litt for mye. Videre skal han male døren til rommet og skapdørene hvite. Skapet som er der er av den eldre typen, som er bygget fast i rommet. Det var det ikke snakk om å fjerne, synes de er kjempe fine. Han skal også lage hylle fra gulv til tak. Uten litt barnevakt hjelp fra min fantastiske lillesøster hadde han aldri fått gjort så mye, så tusen tusen takk for det :)

Helga skal brukes til kos og oppladning til ei ny uke, som starter med dagstur til Tromsø.

Ha en kjempe fin helg alle sammen.

Andre arbeidsuke over. Dagene går fryktelig fort, et tegn på trivsel. Var så heldig å få Sigmund og Louise på besøk på kontoret idag. Dere kan tro det var stas! 

Etter jobb måtte jeg på en rask handletur, her er resultatet:

"Måtte" ha en bedre vintejakke (dunjakka jeg kjøpte i Finland i høst er blitt så stygg), så detvar ikke vanskelig å bestemme seg da jeg fant denne. Får håpe jeg holder varmen når det blir skikkelig kaldt :) 

Å til ny jakke må man ha nytt tilbehør!

Grunning og listemaling til rommet til Louise, så kan pappaen få kose seg med det :)

På vei til bilen fikk jeg kjempe lyst å kjøpe en fredagsgave til min kjære (ikke hver fredag han får det, faktisk første gang jeg har fått en slik idè). Men gave ble det. Å tiltross for at han sa jeg var gal så han ut som en unge på julaften!

Da var andre jobbuke godt i gang. Og så langt må jeg si jeg stortrives. Dagene flyr avgårde. Men at jeg savner lille Louise er ikke til å legge skjul på. Skulle så gjerne hatt noen flere timer med henne etter jeg er ferdig på jobb, men slik er det ikke.

Dagens desidert største øyeblikk er å komme hjem til et lite ansikt som stråler til mammaen sin. Slike smil er ennå mer verdt når man ikke har mulighet til å se de hele dagen <3

Til tross for at arbeidskarrieren min såvidt har begynt er vi allerede igang å planlegge første ferietur. Skal (mest sannsynlig) til Snåsa til svigermor i påska. Regner med det blir bra.

Godt nyttår!

Har blitt lite skriving her den siste månden. Dagene har gått så alt for fort.
Adventstida forsvant i baking, julegavehandling og vasking. Samt mange verdifulle timer med vår gullskatt. Jeg har brukt de siste dagene og ukene i hjemme-mamma-rollen til det fulle.

Julen har uten tvil vært fantastisk. Mye god mat, fine mennesker, noen rolige stunder på sofaen og sist, men ikke minst den første jula som familie. Klarer ikke helt å se hvor dagene har blitt av, hverken den siste uken eller de seks måndene etter at Louise kom til verden.

I morgen er første dag på jobb. Akkurat nå hverken gleder eller gruer jeg meg, sannsynligvis fordi jeg vet at det ikke har noe å si uansett. Dagen kommer om jeg vil eller ikke. Tror denne første uken vil bli tung etter at jeg har kost meg hjemme i et halvt år, har ikke hatt noe som måtte gjøres, alt har vært gjort på mine og Louise sine premisser. Klesvask og oppvask har blitt satt til side, til fordel for kosetid. Fra i morgen holder det ikke at Louise gjerne vil ha litt mammakos eller at mamma vil ha litt Louise-kos. Mellom 8 og 4 er jeg ikke mammma, men bare Mia. Regner med det blir givene i ny jobb, og ikke minst spennende. Men det er ikke sammenlignbart med tiden som hjemme-mamma. Ikke minst, denne perioden av livet, som avsluttes i morgen tidlig vil aldri komme igjen. Håper pappaen om et halvt år kan se tilbake og sitte med like gode minner fra hjemmetiden som det jeg kan :)

Til sist må jeg ta et tilbakeblikk på 2011. Dette er et år hvor mye har hendt. Den største begivenheten var helt klart den flotte junidagen vi fikk vår lille datter.
   I januar ble vi tante og onkel igjen, denne gangen til en flott gutt.
   Like før Louise kom til verden kunne jeg stolt se tilbake på 3 års studie, og kjenne på følelsen av å være blitt ingeniør.
   Vi tapte, eller valgte å ikke by videre på et hus i mai. I dag sitter vi fornøyd i et annet hus, og er glad vi valgte å gi oss på det andre. I midten av november flyttet vi inn, og trives som bare det. For Sigmund er det muligens litt vanskelig å svelge det faktum at vi er blitt dalinger.

Med gode minner fra året som gikk, gleder jeg meg til å ta fatt på det ny året.

Allerede før Louise kom til verden hadde vi en plan om at jeg skulle være hjemme det første halve året. Da syntes jeg dette hørtes lenge ut, og en stund føltes det som om det skulle være nok tid også. Nå som det har gått over fem månder kan jeg ikke skjønne hvor dagene og ukene har tatt veien. Tiden har gått utrolig fort.

Om rett over en månde har jeg min første arbeidsdag i ny jobb. Tenk hvor spennende det skal bli. Masse nye folk, ny i yrket, første dag der jeg virkelig kan kalle meg ingeniør. Samtidig vil det bli tungt. Være den som må stå tidlig opp, være hele dagen borte fra lille frøkna, kanskje ikke få være der når hun tar sitt første skritt, sier sitt første ord. De fleste dagene gleder jeg meg til å begynne å arbeide, sannsynligvis for de jeg har vært innstilt på det fra Louise ble født. En dag i blandt gruer jeg meg, mye. Redningen da er samboer Sigmund sitt store ønske om å være hjemme, det å vite at han gleder seg så mye. Og ikke minst vissheten om at Louise sannynligvis har kjempe bra av å få tid med pappaen sin. Selvfølgelig unner jeg han å få se det første skrittet og høre det første ordet.

Heldigvis er det ennå noen uker igjen til den første arbeiidsdagen kommer. Disse skal jeg nyte fult ut, for de får jeg aldri igjen :)

Trodde aldri jeg ville hive meg på bølgen, men så feil kan man ta.

Jeg er mamma til lille Louise på 5 månder. Foreløpig er jeg hjemme med henne, men 2.januar skal jeg ut i arbeid. Ettersom det er mange husmorsblogger, har jeg lyst å skrive om det å være mamma i arbeid.

Det er flere grunner til at jeg har valgt å begynne å jobbe når Louise er rett over 6 mnd. Hovedgrunnen er at jeg studerte frem til to uker før jeg hadde termin, og en uke før hun ble født, og dermed ikke har krav på foreldrepenger. En annen grunn er at min elskede samboer og Louises fantastiske far har et stort ønske om å få ta stor del i permisjonstiden, å det må han selvfølgelig få lov til.

Jeg har mange tanker om det å begynne å jobbe så tidlig, og har tildels ett inntrykk av at det er få mødre som velger en slik løsning.

Dette er den første posten på min nye blogg ;)